Etter vi kom hjem fra Sverige har vi ikke bare ligget på latsiden! Vi har også hatt en tur til Prekestolen. Med “vi” mener jeg selvfølgelig meg, Andreas og Kira. Vi kjørte tidlig på morgenen på lørdag, sånn i halv 8 tiden. Det tar oss ca. 3 timer fra Aksdal til Preikestolen. Det var nydelig vær, noe vi var ganske heldige med. Det hadde meldt litt overskyet, men vi fikk både strålende sol og 20 grader. Etter å ha fråtset i snop og cola fra Sverige en ukes tid er det ikke bare bare å klatre opp en bratt, steinete trapp i 1 time! Men vi klarte det med glans og var på toppen av Prekestolen etter 1t og 30 min. Det var utrolig masse folk som hadde samme ideen som oss denne dagen. Men det er vel ikke så rart, med tanke på at det er mange titusen som besøker denne plassen i løpet av sommeren. En fantastisk fin tur!
Det er viktig med vann i en slik hete. Vi passerte ett vann hvor Kira fikk kjøle seg ned i. Det var ikke ett fnugg med tvil der, hun vandret rett uti.
For de av dere som ikke har vært på Preikestolen, kan det være lurt å tenke på noen punkter. Særlig om du har med deg hund på turen:
1. For å komme deg til Prekestolen må du klatre, med stor K. Jeg mener ikke at du må drive med fjellklatring, men veien opp til Preikestolen er lagt opp til å måtte klatre på små steinblokker som gjerne er fra 30 cm til 90 cm høye. Barn og hunder med små bein kan fort bli veldig slitne allerede de første etappene.
2. Joggesko anbefales ikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde de beste joggeskoene selv, kun tøyelige løpesko fra xxl. Men til og med Andreas, som hadde skikkelige joggesko, kjente på den følelsen av dårlige sko. Så, fjellsko er nok det beste alternativet.
3. Det blir kø, begge veiene. For å kunne bevege deg opp fjellet blant andre nordmenn, russere, tyskere osv. er man nødt til å gå i kø. Noen plasser er det smalt, og det kan bli trangt med folk som skal både opp og ned og i alle retninger. Pass godt på om du har hund med deg. De firbeinte ligger lavere i terrenget og er vanskeligere å få øye på av andre turgåere. Ett tråkk på halen av tunge fjellsko er ikke noe godt!
4. Det er langt ned. Og har man en nysgjerrig hund bør den holdes i bånd. Faktisk er det båndtvang uansett til, fra og på fjellet, så da er det like greit en god unnskyldning for å følge den regelen 🙂 Preikestolen har bratte skråninger overalt, høye stup og ulendt terreng. En hund kan fort løpe lenger ut på kanten enn den burde. Ikke slipp den av synet. Det er farlig!
5. Bruk hundesele og kort bånd. Du vet aldri når du må løfte hunden din opp på en fjellhylle. Selv hadde jeg ikke hundesele på denne turen. Dumme meg, pakket joggesele og turbånd men glemte selen til Kira! Derfor var jeg ekstra oppmerksom. Heldigvis er Kira ganske spenstig, så hun klarte seg for det meste selv. Kort bånd er til hensyn for andre. Husk, dere er ikke alene. Faktisk er dere midt i en folkemengde, og det er viktig å ha hunden tett inntil seg. Selv om du ikke er redd for hund, kan det være noen andre er det!
6. Ta med vann og matpakke. Selv om det er noen fjellvann langs stien kan det gå lang tid mellom hver gang. Ta en matbit når dere er fremme på Prekestolen. Det er lov å ta med en godbit til den firbeinte også! Vi hadde pakket ned mange vannflasker, så vi hadde nok til både oss og Kira.
7. Man trenger hvile etter en sånn tur. Hunder som ikke er vant til å gå tur i fjellet, gå sammen med mange ukjente mennesker og, om du har været med deg, være ute i mange timer i stekende sol. Disse trenger gjerne ekstra hvile etter en tur som dette. Husk og sjekk hunden når dere er kommet ned igjen fra fjellet. Stiv og støl kan den gjerne bli, men den kan også få forstuing, sår og andre skader.
Noen andre som har vært på Preikestolen i det siste? Vi hadde en superfin tur og kan anbefale det videre på det sterkeste! Det er virkelig verdt å få med seg. Kira koste seg også. Utsikten på bildet er over parkeringsplassen.
