Hei og god morgen kjære lesere! Klokken er ikke mer enn halv 11 i skrivende stund, men jeg har faktisk vært våken siden klokken 8. I mellomtiden har jeg tatt meg en lang dusj, spist en god frokost og sett på Top Gear om og om igjen. Dagen i går gikk i ett, så jeg fikk rett og slett ikke tid til å blogge i går. Derfor kommer gårsdagens bilder nå. Jeg var først ute på tur med Trine og hundene. Altså hennes Lady, min Kira, morfar sin Cindy og tante sin Celina. Virkelige hundepassere! Vi gikk litt inn i norheimskogen og gjennom en sti som førte oss rundt til Vormedalsvannet, en typisk tursti jeg pleier å ta. Det jeg ikke visste denne gangen var at bonden var ute med kumøkka og sprøytet engene vi måtte forbi. Det var nok den største ulempen med hele turen. Hva er det med hunder og kumøkk!? Før vi visste ordet av det var alle hundene fulle i drit fra topp til tå. Bokstavelig talt! Godt vi skulle forbi Vormedalsvannet og kunne la hundene bade det av seg. Det finnes ikke vannskrekk i Kira lenger, og både hun og Lady koste seg med å svømmme etter pinner og leke seg.

Cindy og Celina 

Fine Trine! 

Lady som er ute og bader

___________________________________________________________________________________________

Lunds tivoli er i byen, og siden jeg var støttekontakt i går tok jeg med meg “brukeren” min på tivoli for å kose oss. Trine var også med! Vi tok selvfølgelig “koppene” hvor vi spinner rundt og blir snurret i en helsikkes fart. Jeg MÅ jo bare skrike fra meg. “Brukeren” min spurte om det var greit om hun skrek, men tror hun lo mer av meg enn hun skrek selv. Bare dumt det er så sinnsykt dyrt med tivoli, så det ble ikke mange rundene på karusellene. Den andre jeg tok var en slags slynge som slang oss høyt opp i luften, rundt og rundt, litt på hodet, litt baklengs. Den skumleste karusellen jeg noengang har tatt tror jeg!! Det var jeg og Trine som tok denne, mens “brukeren” min ikke var helt positiv til den. Det var for såvidt ikke Trine heller, men jeg klarte å lokke henne med meg. Jeg tror jeg kan huske å ha sagt til henne, mens karusellen slengte oss rundt i luften, at jeg Aldri skal overtale henne til noe sånt igjen! 

Jeg ser jo vettskremt her jo! 

“Slyngen”